Tilbake

Uten tittel

NORSK ORIGINAL

Eingong seint ein julkveil fik 'n Peder Dass bo frå konga e Kjøbenhavn, at 'n skuld' kåmå å præike før hoffe tile juldagsmorgån (Ottesangen). Dæ va ein oven åt Dass, søm ha førhele boa før å få 'n ti e knipe. 'N Per te å mane. Trast kom dæ ein å bau se te å skjysse. "Kå fort kain du skjysse da?" sporde 'n Per. "Så fort søm ein fugel." – "dæ førslæ inte." 'N Per te å mane at. Så kom dein andre. "Kå fort kain du skjysse da?" sporde 'n Per. "Så fort søm vær å vind," – "å nei dæ førslæ inte heil," sa 'n Per. 'N Per te å mane at. Så kom dein trea. "Kå fort kan du skjysse da?" spør 'n Per. "Så fort søm liv å ann hæing." (sume si: "så fort søm tankjin rein.") – "Ja, e kain bruke de da." sa 'n Per. Skjyslønna skuld' væra sjælin åt aille søm sov e kjørkjun, mæ 'n Per præikte om morgån. – "Sæt de på ryggen min," sa skjyssen, å eveigen dro dæ over fjeil å dale å berg å vatten. På sjøa slefte skjyssen se neåt, så føten has Per hek å slång e vatne. "Kå si kjerringan e Nordland når døm læig se?" sa skjyssen. "Høger op å leinger fram din satan," sa 'n Per. Ve mes-tia sto 'n Per ve kjørkjedøra. Dæ va lågå 'om skrivi præike framlagt; møn 'n Per fain nok berre eit stykjy kvit papir. Møn 'n Per begyndte mæ di ordom: "Af intet kommer intet," så venna 'n om papiret – "og af intet skabte Gud Verden." – Da 'n Per ha gjordt frå se å gjek ut, sto skjyssen uta Døra. "Fek du mange idag?" sporde 'n Per. "Nei," sa skjyssen, "kå kunn dæ væra vente, slik leik søm du helt." –
Informasjonom sagnet og kilden