Tilbake
Sitering
Kort referanse
Tater. Norske sagn, ID 53800. https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=53800
Utvidet referanse
Tater. Norske sagn, ID 53800. ML category: ml3035 (Trollkjerringdattera). Collector: Lars M. Fjellstad. Place: Elverum. County: Hedmark. Archive signature: NFL 57, s.21f. Digital source: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=53800 Explorer record: https://ul-dhc.github.io/norwegian-folk-legends/legends/53800/
Tater
NORSK ORIGINAL
Tater.
I Elvrom va de gammalt attende e taterslekt som vart kalt
før Gjøa-følje. Gamlemora i følje hette Gjøa, å ho hadde alle
døtten' å sønna me seg.
Døm høllt tel oppi en ås, å segne førtæl at røken frå
varmsta'en gikk jønnom en murgang ne i et tjenn. De var før
at ingen skulle sjå døm. Men tel slutt vart denna taterslekta
drøpin før alt de vonde døin gjorde. Bygdefølke sekte døm ne
i tjenne, men ho Gjøa fekk døm itte live tå. Ho drokne itte.
De førtæls at ho hadde gått oppå vassflata. Men tel slutt vart
a brent.
De vart att bære e lita jinte tå hele Gjøafølje. Den syntes
presten synn på, å så to'n a tel seg.
En efta gikk presten å leide jintongen ute på jor'e. Ho var
itte mer hell ti år den gongen. Me ett så stante ho å sa tel
presten: "Trur du at je sker få alle hesta som denna kar'n
pløier me, tel å detta åver enne?"
"Nei, det tror jeg ikke," sa presten.
Men han hadde itte mer enn såvidt fått sagt de, så datt alle
hesta på én nær.
"Men det blev nu en igjen," sa presten. Han vart mer enn
rædd.
"Ja," svara jintongen, "de er førdi at de er frums tel kar
å frums tel hest, å flaurogn tel sælapinner."
Presten riste på hue, å ville væta hå de var før nåe.
"Jo, frums tel kar å frums tel hest, var at døm var den fyste
mora hadde fødd. Å flaurogn var rognen som hadde vøksi på
granstamma," svara jinta.
Me flaurogn kunne en gjørå hå en ville.
Da presten å jinta kåm tel grinnstølpen, så sa a: "Trur du
at je sker klare å mjølke grinnstølpen der?" Å strast ga ho
seg tel. Mjølka rann frå stølpen, men om e stønn så kåm de
blo'. Presten ba ho kjære vene å hølde opp.
"Je har nukk mjølke før lenge nå," sa ho. Å om du trur meg
hell itte, så var de kua åt husmannen ho høllt på å mjølke
ihæl.
Da jinta vart større, vart a enda verre i slike kånster. Tel
sist vart a brent som heks.