Tilbake

Guru Kunna.

NORSK ORIGINAL

Guru Kunna. I gamle dager levde i Trøndelag en kvinne som het Guru Kunna. Hun var fra Kunna i Froan, og var kjent for å være en heks. En jul kom hun med stort følge til Halten for å holde gjestebud. Om dette fortelles følgende: To unge gutter fra fastlandet hadde ligget ute i Halten på fiske. De blev liggende til innunder jul, for været var så stygt at de ikke kunde reise hjem. Men så bedret været sig, og en morgen bar de ned i båten og gjorde sig klar til å reise. Begge disse gutter var glad i samme jente, og den ene pønset bare på hvordan han kunde kvitte sig med kameraten. Da de nu var klar til å seile sier han: "Vil du gå op i bua efter kniven som jeg glemte på bordet?" Den andre gjorde så, men da han kom tilbake hadde kameraten lagt fra land. Han hadde vel funnet ut at dette var en lur måte å bli kvitt rivalen på. Det så heller ikke lyst ut for han som var igjen. Det var den gang ikke fastboende folk i Halten, og båt hadde han ikke. Han måtte bli hvor han var, og for å prøve å berge livet laget han sig bue og piler og skjøt sjøfugl. Julaften gikk han omkring på øya. Da fikk han se en del seil ute i havet. De kom fra Froan. Gutten gjemte sig for å se hvordan dette kom til å gå. Båtene landet i Halten på den øya hvor gutten var. Han forstod nu at det var Guru Kunna med følge, og han sprang op i bua og la sig på loftet. Der lå han slik at han kunde se ned i bua uten selv å bli sett. Om litt kom Guru inn i bua. "Her lukter Kristi folk," sa hun. Nu myldret trollpakket inn, og de begynte å diske op på bordet all slags god mat, og en svær ølbolle satte de midt på bordet. Men da de vel hadde satt sig fikk gutten listet frem buen sin, og så skjøt han en pil bent i ølbollen til Guru Kunna. Da blev det vel huskestue! Trollpakket for på dør, men i farten glemte Guru Kunna nøkkelhånken sin på bordet. Gutten tok en kjepp og kastet nøklene efter henne. Da sa hun til ham: "Fordi du ikke tok i nøklene med fingrene dine skal du få all maten som er på bordet." Gutten hadde således fullt op av god mat, og da folket kom utover på vinterfiske fant de ham i god behold.
Informasjonom sagnet og kilden