Tilbake

Sagn om kirkeklokkene i Leksvik.

NORSK ORIGINAL

Sagn om kirkeklokkene i Leksvik. Generalveimester Krogh bodde på gården Kystad på Byåsen, han eiet Munkvold og eiet også Leksvik jordegods. Han og fruen forærte Leksvik kirke dens storklokke, navnet og årstallet står på klokken. Folkesagnet sier det var to klokker som veimester Krog og fruen forærte kirken; men så skulde de selges til Eidsvolds kirke; for det var [for] god klang i disse kirkeklokker til at de skulde brukes i utkanten av landet. Da kirkeklokkene skulde flyttes sørover så kjørte mann igjennem isen på Mjøsen og mistet både hesten og den ene kirkeklokken, den annen klokke som mann kom frem til Eidsvold med, var blitt så tung at det nyttet ikke for hester å dra den fra Mjøsen til Eidsvolds kirke, og så blev denne klokke fraktet tilbake til Leksvik. Her i Leksvik blev den kjørt op de bratte bakker fra sjøen til kirken med en temming (Tvoåring). Når der ringes her i Leksvik kirke med denne storklokke, så sier den: Min søster ligger i Mjøsen! Kling klang! Kling klang! Jeg sørger dagen lang! Kling klang! Kling klang!!
Informasjonom sagnet og kilden