Tilbake

Havfruva

NORSK ORIGINAL

Havfruva. De var ein mann som stod paa laaven og treskte. So var han so i beit med tustebande, de rauk av gong etter gong. So høyrde han havfruva syngje, og naar ho syng so er de noko ho vil segja. "Ko æ best ti tustebann?" spurde mannen. "Kalvehals, du galne mann," sa ho. "Ha du spurt etti koss dæ gaar ette mæ bryggjelogji, du, so hadde du skult fengji visst dæ," sa ho. For de gjeng so urydjeleg mykje vatn til brygg, so ein kann kje vita kva de kjem av. Men mannen tok halsseni av ein kalv til tusteband, og de er de beste som finst. – H. hev kje lov til snakke berre ein gong i senn, ho. Difor var han styvin, mannen. Dette hende utmed have.
Informasjonom sagnet og kilden