Tilbake
Sitering
Kort referanse
Norske sagn, ID 52690. https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=52690
Utvidet referanse
Norske sagn, ID 52690. ML category: ml3045 (Trollkjerringa og tjenestegutten ("Her opp og her ned til Jønsås")). Collector: M. B. Landstad. Place: Telemark. County: Telemark. Archive signature: NFL 13, s. 151f. Digital source: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=52690 Explorer record: https://ul-dhc.github.io/norwegian-folk-legends/legends/52690/
Uten tittel
NORSK ORIGINAL
En Gut saa engang sin Madmoder sad i Peisen og smurte
Limen sin og tvende Brødskorer. Hun vidste ikke andet, end
at han sov, men han havde Øinene godt om sig Gutten. Hun
smurte og smurte baade op og ned og da hun var færdig satte
hun sig skrævs paa Limen med en Brødskore i hver Haand
og raabte:
Herup og herut!
herup og herut!
ikveld veilt,
imorgo heilt!
Derpaa fór hun op igjennem Skorsteenspiben, og væk var hun
med det samme. Gutten laag og tænkte paa dette og undredes
over hvor let det gik for Kjærringen at komme afsted; han
havde ogsaa stor Lyst til at see hvorledes det hang sammen
med disse Reiser igjennem Skorsteenspiben; saa stod han op,
fik fat paa en Lime, fandt Smørelsehornet og begyndte at smøre
ligesom han havde seet sin Madmoder at gjøre, og da han
havde smurt baade vel og længe satte han sig paa Limen og
sagde saa som han havde lært:
Herup og herut, herup og herut!
i kveld veilt, imorgo heilt!
Husk! i det samme blev han saa let som en Fjer og føg op
gjennem Skorsteenspiben. Han kom da ganske rigtig til Blaa-
kollen, og der traf han et vakkert Selskab skal jeg tro. Der
var baade hans Madmoder og mange andre Kjærringer, som
holdte et syndigt Huus, revest og slogest saa at Fillene fløi af
dem. Der sad ogsaa midt iblandt dem en forfærdelig styg
Mand, som nok var den Onde selv; han havde en stor Bog,
hvori han indskrev de nykomne Koners Navne med deres eget
Blod. "Hvorledes er du kommen her?" sagde han til Gutten.
Han havde saa fælt Maal, at Gutten gryssede da han hørte
det. "Aa jeg gjorde som Madmor min gjorde jeg," sagde
Gutten. "Ja saa faar jeg skrive dig ind i Bogen min da siden
du er kommen her," sagde Styggingen, og spurgte hva Gutten
heed. "Aa nei jeg kan nok skrive selv jeg," sagde Gutten.
Saa tog han Bogen og skrev Jesu Navn. Da blev der en
umaadelig Støi og de vilde faket Gutten og plukket ham smaa,
men han satte sig paa Limen og for afsted høit i Luften, og
det gik som det var smurt. Da han saa kom hjem og Manden
var staaet op om Morgenen, sagde han til ham: "Du har
nok en Troldkjærring til Kone du." "Nei jeg veed ikke noget
om det," sagde Huusbonden, "og kan heller ikke tro det." "Ja
pas nu bare paa næste Thorsdagskvæld," sagde Gutten, "naar
du vel har lagt dig og sovet en Stund, kjend saa efter om ikke
Kjærringen din er kold." Manden saa gjorde, og da fandt
han at hun var kold som en Iis helt igjennem. Da blev han
saa sint at han tog og kastede hende langt bort paa Gulvet,
men da han skulde see til saa var det Huggestabben hun havde
klæd ud og lagt i sit Sted, da hun selv for afsted til Blaa-
kollen. Jo, det var da ganske rigtig en Troldkjærring den
stakkels Mand havde faaet fat i.