Tilbake
Sitering
Kort referanse
Kandesagnet. Norske sagn, ID 53649. https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=53649
Utvidet referanse
Kandesagnet. Norske sagn, ID 53649. ML category: ml6045 (Huldrehornet (Draugen i Vallarhaugen)). Collector: Moltke Moe. Place: Sunnfjord. County: Sogn og Fjordane. Archive signature: NFS Moltke Moe 100, s. 75a-76. Digital source: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=53649 Explorer record: https://ul-dhc.github.io/norwegian-folk-legends/legends/53649/
Kandesagnet.
NORSK ORIGINAL
Kandesagnet.
Det var en Julekveld at en Mand fra Flekke, som hedte Søren, havde været i Dale og da han paa Tilbageveien var kommen i Stafsdalen mellem to store Stener, hvor Folk oftere har vært ute for "Styggeheit", kom der en slik Kar frem i Veien og standsede Hesten, som Søren red paa. I Haanden holdt Thussen en skinnende Sølvkande, hvori der var en Slags Væte, som saa ud til at være stærkt. Saa bød han da Søren at drikke af Kanden, og han tog nu imod den han, og lod som han vilde drikke, men istedet derfor tog han og tømte alt Indholdet ud bagom Ryggen. At det var stærke Varer viste sig nu, thi det havde rendt ned over Hesten hans og paa det Sted hvor det havde truffet gik strax alle Haarene af den. Nu tænkte han her vilde bære galt til og saa slog han paa Hesten og red afsted med Kanden i Haanden, det stærkeste han kunde. Da han kom ned paa et Res, et Stykke fra Stenene, saa han sig tilbage og fik da se et sligt overhændigt Mylder af svarte Folk opi Veien, der var saa tykt og tæt af dem at han kunde ikke se igjen de store Stenene bare for Folk. Han red ivei, og de bagefter, og saaledes bar det afsted til han var kommen lige i Thunet sit, da var de strax bagom ham. Saa sprang han borti Buen, hvor Thunvoren holdt sig, og raabte til ham: "I Kveld maa Du frie meg Granne!" Thunvoren stod strax op af Sengen og foer ut. Søren stod igjen i Buen, men bedst som det var, hørte han at det var baaret ihop med dem derude, de sloges saa Thunet og Husene rystede; men Thunvoren gav sig ikke han, før han havde faat Bugt med dem allesammen. Da han var færdig kom han ind igjen i Buen og sagde: "Eg hadde et harnue Tak ikveld Granne, no ha eg frit Deg, men Du maa inkje vaage sligt oftare, fyr da var so nær eg inkje hadde klara da".