Tilbake
Sitering
Kort referanse
Esedals-sylvet. Norske sagn, ID 53707. https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=53707
Utvidet referanse
Esedals-sylvet. Norske sagn, ID 53707. ML category: ml6005 (Huldrebryllup på setra (Klevarsagnet)). Collector: Sjur Bøyum. Place: Balestrand. County: Sogn og Fjordane. Year: 1928. Archive signature: NFS Sjur Bøyum 1, s. 1ff. Digital source: https://www2.hf.uio.no/eventyr_og_sagn/index.php?id=53707 Explorer record: https://ul-dhc.github.io/norwegian-folk-legends/legends/53707/
Esedals-sylvet.
NORSK ORIGINAL
Esedals-sylvet.
På garden Ytre-Ese var det eingong ein dreng som heitte Alme. Systeri hans var budeia på Vårstølen. Ein dag var det slikt leven heime på garden. Hestane kneggja, hunden gøydde, og hanen gol, og mannen på garden sa at det måtte vera noko gale på ferde på stølen.
So bad han drengen rida til støls på augnerappen og sjå etter. Då drengen kom fram til Sjonarsteinen, høyrde han nykken i fossen like attmed song: "Alme, Alme, allmennings-mann, skunda deg no til selstova fram!" So forta han på det meste han vann, og då han kom fram til selet, sat syster hans pynta til brur under beten. Han tek tolekniven og køyrer han fast i beten rett over kruna, og so kverv trollmakti, og bruri sit att med all sylvstasen på seg. Han Alme lyfte systeri på hesten og reid heim. Då han kom til Gjertrudhelleren, høyrde han eit rop: "Kom att med sylvet, Alme!" Han kasta då sylv-armbandi og bringetekkja og reid vidare. So ropa det eingong til: "Fordi du reiser med sylvet, skal det verta eit døle i kvart bøle i niande led". Huldrekallen stod på ein stein i heimste Vårstøls-haugen, og denne steinen heiter Huldresteinen den dag i dag, og der viser enno merke etter føtene hans på steinen. Han gaulte so sterkt desse ordi at det losna ei stor steinskreda på sud-sida av dalen. Ho gjekk med slik ofse at ho kom radt under hamralagi på hi sida dalen. Då skreda var fari, såg han Alme attum seg, og då såg han at huldrebrudgomen spente seg frå steinen han stod på, og for som ein røyk mot ein berghamar uppum. På bergveggen er nett som eit bilete av ein mann, og denne mannsskapnaden heiter "gjyeren", attmed er ein steinkant utanpå bergveggen, og den kallar dei "gjyerstaven".
Sylvet (kruna) kom seinare til ein gard som heiter Djuvik. Eingong då ei brur reid med dette sylvet, datt ho av hesten, og ei spira vart skadd; men ingen sylvsmed greidde å vøla denne spira.