Tilbake

Uten tittel

NORSK ORIGINAL

Ingerid hadde ei sjukdotter som tende hjaa Hjartdalspresten (herr Povel?). Ho var ung, berre eit baan aa kalle; men var væl inne i trollkunstine, som ho hadde lært av sjukmori si. Ein dag hadde dei det so anvint i prestegardskjøkene, og so bad dei denna gjentungen skunde seg burti vedskjole etter eit flistrog og kveikje varme under grytune i peisen. Snøgg som ein vind fór gjentungen til skjole og kom att med eit trog fullt av flisar, sette det paa aaregrima og mulla nokre ord - husk! so fór kvar flisi som ho var blaasi utor troge og burt under gryta og fræste og brann so det dura. Dei andre tenest- gjentune som saag detta, vart reint fælne og fortalde det til presten. No kom presten sjav og yvihøyrde gjentungen, som for- talde ho hadde lært sovorne trollkunstir av Ingerid, sjukmor si. Presten hadde hug til aa røyne henne, kor langt ho hadde komi i svartekonsti, og so spurde han, um ho kunde mjølke ei av kyrne hans utan aa vera nære dei. Jau, meinte gjentungen, og so reiste ho og presten tvo eine burt i vedskjole. Presten nemnde ei av kyrne sine paa namn, og bad gjentungen mjølke. Daa tok ho tvo knivar og sette inn i veggen, og so byrja ho til mjølke og tøygje paa knivskafti, og det varde ikkje lenge, fyrr mjølki sjugi og susa utor skafti for kvart take. Um eit bil segjer gjenta: "Ja, no kjem det blod, og daa maa eg ikkje mjølke meir, elles so daudar kyri!" "Berre mjølke, du!" sa presten. Gjenta so gjorde, og blode sjuga utor knivskafti. Sistpaa segjer gjenta: "No er kyri longe sea daud!" Daa sa presten, at det kunde vera nok. "Kan du mjølke kyri til husmannen min au, daa?" segjer presten. "Jau," svara gjenta, og det gjekk daa liksom førr, tilsist kom det berre blod, og gjentungen mjølka endaa eit bil; so sa ho, at den kyri au laag daud. Daa gjekk presten ned i fjose, og kyri som han hadde nemnt laag daud i baasen. Seinare utpaa dagen kjem hus- mannen au og klagar seg ille, for kyri hans hadde dauda so braatt. Presten bad honom gange ned i fjose og taka ei av kyrne til presten i staden. No tok presten seg av gjentungen og fekk løyse hennar fraa trolldomspakti og leide henne innpaa betre fyreset. "Du er so ung enno, at eg kann hjelpe deg; men sjukmor di finnst det ikkje berging for," sa presten. Med presten fortalde ho: "Daa eg og mor sat paa høge fjøll, kunde me ynskje oss varme ferske brød fraa Danemark, og so hadde me dei med same."
Informasjonom sagnet og kilden