Tilbake

De tolv røvere.

NORSK ORIGINAL

De tolv røvere. Nordvest for Sjusjøen ligger seteren Storkvandalen. Her oppe på den skogkledde setervangen hadde kaksen Tove engang for mange år tilbake sine seterhus. – En dag som budeien hans holdt på å einlåge nogen trekoller, banket det hårdt på seterdøren. Jenten trodde det var bygdefolk som kom på besøk, og gikk mot døren for å ta imot dem. Men da den gled op fór hun sammen og blev kritthvit i ansiktet, for over dørterskelen skred det tolv fælt utseende røvere. Det lyste ondskap og mordlyst ut av deres øine, og i hvert sitt belte bar de et blodig sverd, en av dem bragte også med sig gjeterguttens hode. Sansynligvis hadde de truffet på ham i skogen og hugget ham ned. Jenten stod som forstenet, her hadde hun uten tvil for sig de samme røvere som i lang tid hadde herjet og plyndret på setrene rundt om. Men med ett blev hun revet ut av sine tanker, ved en barsk røst som bad henne koke rømme-graut og det på flygende flekken. Jenten stakkar hadde intet valg, uten et ord satte hun gryten over ilden og kokte grøten. Siden benket hun så røverne inved veggen ved hjørnebordet, og satte rømmegrøten frem. Derefter tok hun til å einlåge kollene sine igjen, mens de sultne røvere forskynte sig dugelig av grøtfatet. Ubemerket har jenten fått satt nogen av kollene med kokende einlåg foran hjørne-bordet, og plutselig, i et ubevoktet øieblikk har hun slengt den kokende einlågen mot røverne, og den dampende lågen blinder dem fullstendig. Jenten setter på dør, men en av røverne er henne for snar og får hugget tak i stakken hennes, idet hun skal gjennem døren. Hurtig løsner hun livbåndet og får stakken av, kommer sig så ut, og stenger døren. Hun er fri, og med luren for munnen tilkaller hun bygdefolket. Klart og tydelig lyder tonene gjennem skogen: Till till Tove, tolv mann i skoge. Tolv røvere er dei tolv sverd bær dei Nauthund dengje d'øm småborna hengje d'øm Mig vil dei vantaka langt bort i fjellom. Og således – slutter sagnet – blev bygdefolket varslet, og røverne drept. Nu er forlengst de gamle seterhus revet, men "Røverhaugen" hvor røverne efter sagnet er begravet finnes ennu, og er således å se den dag idag.
Informasjonom sagnet og kilden