Tilbake

Kobberkjelene som blev borte.

NORSK ORIGINAL

Kobberkjelene som blev borte. Den nordiske syvårskrig var begynt. I 1564 gjorde Erik XIV innfall i Trondhjems len. Bøndene rundt om i bygdene grov da ned sine verdisaker. Efter krigen, fortelles det fra Meråker i Nord-Trøndelag, tok man til med å lete frem verdisakene igjen, men det var ikke mange bønder som fant eiendelene sine. Da var det en gammel kone som sa at de skulde grave en Sankt-Hans-natt, når fullmånen lyste på sitt beste. Dette var det ikke mange som trodde noget på. Allikevel, en måneklar Sankt-Hans-natt tok en bonde med sig både hakke og spade, og begynte å lete efter "skatten". Han grov, plutselig støter hakken på noget hårdt, og ivrig graver han frem en stor kobberkjel som er full av penger og andre verdisaker. Bonden setter fra sig kobberkjelen og tørker svetten. Da hører han at nogen kommer kjørende, han ser sig om, og får øie på en hane kjørende med et halmlass. Mens han står og ser efter dette rare, forsvinner både hane og halmlass. Så vil han ta fatt på kobberkjelen igjen, men den er også forsvunnet, uten en lyd. Samme Sankt-Hans-natt driver en annen bonde "skattejakt" i nærheten av gården sin. Han finner også en stor kobberkjel full av penger. Bonden får kobberkjelen såvidt op av jorden; så puster han ut og ser opover mot gården sin, - men akk og ve – hele gården står i lys lue. Han må øieblikkelig opover for å vekke folkene som ligger i det brennende hus. Bonden kaster et blikk på den verdifulle kobberkjel, men den er borte, helt forsvunnet. Gården, tenker han, og tar til å springe opover, - men den ligger også som før.
Informasjonom sagnet og kilden