Tilbake

Uten tittel

NORSK ORIGINAL

Ein harding var i byen og kjøpte eit og anna te jol. På heimvegen kom han te drøla hosta lenge i Bukken, so han lurde på um han nådde heim te jolaftan. Som han var på veg ned te færingen sin og gjekk og grunda på dette, kom det ein fra- mand kar og baud seg te roar. "Eg ska same ve'gjen" sa han. Hardingen vart kipen for dette, og so sette dei seg ved årane. Båten tok seg fram med ofsaleg fart, so hardingen vart reint fortenkt. Då han fór te trøytna, sa framandkaren: "Eg mainar du fær sekkja deg heg'i ron'gjæ ait bel, eg, da gjæn'gu fy da sama." Og han so gjorde. Men då fyrst skaut båten seg fram for ålvor. Hardingen sat og blåheldt seg i æsingi, og tenkte no og då at færingen vilde gå under. Då dei kom te Tingviki, la roaren årane inn og sa: "Eg sku pao land her, eg. So fær du ha takk fy la'gje!" Med same han steig i land, druste gnei- stane ikring han som ei eldmyrja. Då skyna hardingen kven han hadde havt te båtlag.
Informasjonom sagnet og kilden