Tilbake

Uten tittel

NORSK ORIGINAL

Det var ein laurdags-kveld. Falnes-presten var paa veg til Aakra; han skulde preika i Aakra-kyrkjo um sundagen. Vegen gjekk den tid yver blaute myrar og bratte reinar og høge fjell-ufser, so det var ikkje lett gjort aa koma fort fram. Daa presten kom til Aadnefjellet (beint upp fraa Liknes), tykte han at fjellet saag annleis ut en det fyrr hadde gjort; det stod paa 4 stolpar og saag so reint staseleg ut. Fraa fjellet høyrde han spel og dans og tok mest til aa fæla; men han var komen so næme inn-aat at han ikkje godt kunde snu, og ikkje tykte han det vilde høva seg at ein prest skulde ryma fyr sovore. Han var komen rett inn-under fjellet. Daa kom det ut ein mann med eit stort sylvstaup og baud presten skjenk. Presten tok imot staupet og letst drikka; men det som i var, slo han attyver aksli si. Med same jaga han paa hesten og reid av stad so fort hesten vann springa. Trollet sette etter og var sprækare en hesten; det saag ut til at det snart skulde taka presten att. Daa høyrde han ei røyst som ropte: «Rid paa det arde og ikkje paa det harde.» Presten tok ut av vegen og reid gjenom aaker og eng. Daa kunde trollet ikkje naa han att; han kom heim, og sølvstaupet hadde han med seg. Men paa hesta-lendi var det ein flekk som var snaud. Nokre dropar av trolldrikka hadde skvotte paa lendi, og so sterk var drykken at kvart haaret var av-svide so vidt som desse droparne hadde naatt.
Informasjonom sagnet og kilden