Uten tittel

Dæ va to som sku byggje ei domkjerke. Dæmæ fekk dom to bergjerusullar te byggje o, å fer dæ sku dom ha sol å måne. Men konne dom oppfinne namne doms's, sku dom vera fri. Den ti kjørkja nå bynja bli fælig, tok dom te å bli rædde dessenn karænn. Så va dæ ein gång den eine a dom gjekk framme ein bergjevegg, å så hørde'n dæ sång inni bergje: "So ro båne Imorgo kjæme Finn å Åne mæ sol, å mæ måne mæ leikur te båne." Ja så va'n bergja. Da dom nå kåm te kjørkja, så helt rusullænne på å skulle slå på spiren. Dæmæ sa dom: "Finn å Åne! De sett'e spiren skakk på kjørkje tårne." Dæ mæ datt dom ne å slo seg ihæl.